Yeah, 11-12000 km mellom bakkar og berg blant vennlig mennesker.

Det er kanskje forventet vre ndfull i en sdan stund, men vi er ganske s satt ut. Inntrykkene er s mange og med nytt nattely hver bidige kveld s gr det litt rundt for oss. Akkurat n snurrer en diger takvifte bedagelig over meg og skaper en deilig bris fra det karibiske hav. Vrt forhndsbestilte hotell ligger midt i smryet i gamlebyen med liv og rre helt inn i resepsjonen. Imidlertid har lengselen etter bl blger og sandstrand fordrevet oss til et annet hotell. Et unisont nske om litt luft, hav og anstendig frokost ble til Hilton til hyggelig etterpskepris.

Vi har som kjent kjrt like langt som Ola og Kari Nordmann kjrer i ret uten noe alvorlig tull; ikke sett en eneste bilulykke tross elendige veier og masse villmannskjring, ikke mtt en eneste surpomp i uniform tross en drss med kontroller fra bde politi og militr. Vi har ikke tall p hvor mange kontroller vi har passert, ja, nettopp passert fordi alle vinker oss vennlig forbi med glis og hevet tommel. Grensepasseringer har gtt rimelig greit, selv om deres innlrte byrkratiske treghet preger hele kontinentet. Til deres forsvar skal sies at datasystemet er sirup x sirup.

Bilene har gtt og gtt - ogs tross litt koking, ndend p 4000 meter og derover, noen knuste lykteglass, bremsesvikt, punkteringer og felgskader samt at "noen" dultet bort i en taxi vi hadde hyret inn som guide (han tok det med godt humr) og at "noen" rygget p bil hvor eieren ikke ble glad. Han s naturligvis sitt snitt til tjene en haug peso, en da vi stoppetPolicia ble det kompromiss. Trafikken i storbyene er knallhard og det er kun den sterkeste/sleipeste som vinner.Forandeutallige bomstasjonene er kreativiteten stor; forbikjring p innsiden erpraksis.

N har slitet med forsendelse av bilene begynt og i likhet med erfaringene i Ushuaia er forblffende uproft og mananapreget selv innen de store internasjonale spedisjonsfirmaene. De er vel ikke srlig interessert i oss smfolk.

Alle "vre" land er fjell, fjell og atter fjell. Vi har kjrt veier s stupbratte og uten noe som helst sikring p fjellhyllene atselv den mest garvede vestlending hadde gjort i buksa. Trollstigen blir som en tur opp til Tryvann ! Mil etter mil med ras hver 500 meter, elveleier og festlig sprut, enveiskjringer ingen respekterer og lokalbusser fra 50-60-tallet (snutebusser bygd p lastebilchassis) som kjrer vilt. Det er kotyme kjre med blend en halv meter bak deg. Festlig med en 25 meter semitankbil rett i rompa som tuter i et sett. Men det funker forblffende greit. Joda, ulykkestallene erbrutale og vi har sett vrak langt ned i dalbunnene som aldri blir fjernet - hvem skulle pta seg det .....

La oss avrunde det bittelille stemningsbildet med hylledet gode humr, velvilligheten og det spontane smilet som fellesnevner for det sramerikanske folket.Mye fattigdom og armod,enorme klasseforskjeller og fordeling av goder - men smilet og hfligheten har delikevel.N oppfattermuligens mange ogs oss - i vre beskjedne biler - som mindre bemidlet. De skulle bare visst ! Hilsen Egil + alle.






n kommentar

Ellen H.S

06.04.2015 kl.21:47

TAKK for mange fine epistler og bilder. Det har vrt veldig fint og hyggelig flge dere p turen. Har hygget med alle. og humret av noe av det. Lykke til med siste fase, og f transport til bilene. Fly pent hjem!

Hilsen til alle, selv om jeg bare kjenner to av dem

Bestemor/Ellen

Skriv en ny kommentar

hits