4360 meter, bensintull, sølv og jernbane.

Nok en innholdsrik dag - og endelig god dekning. Etter grenseløst byråkrati i to timer rullet vi inn i Bolivia. Bilen til junior og senior Krul stopper titt og ofte. Likeså Hagens. De sliter med luftbobler i bensinen og høy temperatur, men likevel blir det mil etter mil - som Jahn Teigen en gang sang. Det er et voldsomt krevende terreng mellom 2000 og 4000 meter. Dvs. i 100 nedover og i gangfart oppover pluss hyppige brutale fartsdempere foran og etter Zona Urbana. Urbant er det i hvert fall ikke; en million geiter, villhester med søte føll, hemningsløst parrende bikkjer midt i veibanen og noen sløve (stae ?) esler. Glemmes skal ikke veiarbeidere som med passe mellomrom har lagt ut noen steiner i veibanen - selv ligger de lett henslengt med gule bredbremmede hatter i grøfta og vinker vennlig til oss.

I dag ble det lunsj på drøyt 4300 meter og vi bor også på ca. 4000. Ingen er kvalme og hotellet stiller med oksygen om det kniper. Vi har alle drukket coca-te på fin cafe til 7 kr. D et skal visst hjelpe mot høydesyke. Mer syk er faktisk en av bilene - vi sier selvsagt ikke hvilken, men Trond parkerte noe ubetenksomt sin bil på et jernbanespor. Jammen kom det tog og takket være en snarrådig kar klarte Trond å fjerne bilen med millimeters klaring. Nå var dette heldigvis et saktegårende godstog, men å bli flatkjørt av et boliviansk godstog hadde vært for dumt !

Takk for i dag - Egil + alle   

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits