N kosjer vi vrs !

De siste dagene har vrt spennende ! Som allerede skrevet s har vi nrkontakt med byrkratiet og ikke srlig bedre ble det av at vr speditr DSV har hovedkontor i Bogota. Vr venn Polo er gull verdt samt en proff dame i businessavd. her p Hilton. Uten disse to vet vi ikke hvor vi hadde vrt p.t. MEN n er bilene stuffet i containere, dog ikke plombert fordi narkobikkjer (perro) skal snuse og sniffe kokain. Det er dessverre fortsatt en teknisk mulighet at noen kan plante narko i bilene, men da er i det minste vi ute av landet. Av den grunn kommer vi til varsle narkopolitiet hjemme nr containerne ankommer - vi m sikre oss mot overraskelser. Col. er verdens strste eksportr av narko og Cartagena strste havneby s her kan man neppe stole p noen. Volumet er enormt og kan indikeres ved at da narkokongen Escobar regjerte p 90-tallet tilbd han seg betale landets statsgjeld ! Han honorerte ogs 1000 $ for hver politimann som ble tatt av dage. Escobar ble selv skutt.

Vi ser at Aftenposten siterer diverse globetrottere og spennende reiseml og at Col. og Cartagena er blant ti utvalgte. Det kan vi sttte, men som ellers i alle land vi harerfart er kontrastene hjerteskjrende og dessverre ikke minkende. Det kryr av Security, politi og militre. Heldigvisinnstruert med en "vi er her for deg"-holdning selv om digre guns dingler fra lret. Senest i dag ble vi stoppet p vei ut til containerhavna, men ved synet av vre biler blir det- som vanlig, tommelen opp. Hvor mange som har tatt bilde av oss p vr 12 000 km lange vei vet vi ikke. Hvordan skal man eks. telle nr en rutebuss stopper fordi sjaffisen vil ta bilde med telefonen ?

Som sagt; n er stresset med bilene over og vi kan slappe av med bad og noen kalde Club Colombia - kun "Club" blant oss rutinerte ! I verste fall kunne dette ha skret seg fryktelig hvis byrkratiet hadde vrt enn tregere. Som tidligere nevnt er latinamerikanerne fdt inn i en manana-holdning som tidvis er misunne, andre ganger til rive av seg hret for. Noe midt i mellom tr vi antyde vre til fordel for kontinentet .....

Nok om det - n blir det plask i havet. Bildene viser at vi ogs tok bilene helt ned i vannkanten. Vi skal ikke ha noe juks nr det gjelder kjre fra Antarktis til det karibiske hav !

Egil + alle








Lavt turtall, men hy spenning.

N har vi trygt installert hos i 10 etg. med hav p begge sider av Hiltonkolossen.Emigranten Hilton fra Hilton ved Klfta var definitivt en driftig kar, men ikke arkitekt. Men hva gjr vel det nr vi kan velge mellom 5-6 bassenger, vannsklie, trekokvarme boblebad og aller deiligst et lunkent hav med behagelige dnninger. Balsam for sjel og kropp, -tre av gutta har t.o.m. klipt hr og skjegg !

Balsam er ikke byrkratiet ! N har vi vrt tre ganger hos Notaria for f ndvendige stempler p at alle papirer - inkl. passet, er ekte varer. Siste beskvar krav fra narkopolitiet som vil ha glassklart eierforhold til bilene. Det kan vi forst og sttte. Bilene skal senere bli gjennomgtt med lys og lykte p kaia fr de "stuffes" og plomberes i containere - kanskje allerede i morgen. N har vi nemlig levert alle seks dokumentasjoner pr. bil til Customs Agency og da hper vi det beste. Stor takk til vr nr sagt innleideprivatsjfr (kjrer Renault Duster m vite !) og translatr. Gamle Polo (ikke Pollo som betyr hne) har jobbet i New York og kan businessen.

Cartagena er en flott festningsbymed bymur og Colonial gamleby. Ingen panflyter her nei, men reggae ogfargerike kjoler p vakre damer.De smale gatene med brostein og fantastiske balkonger i teaker en fryd.Staselig herskapsvillaer og lune plaza`er med skyhye palmer likes.Klasseskillet er dessverre like fulltsynlig som det antagelig var i slavetiden.Gamle tannlse koner tilbyr grillede maiskolber og papayajuice, de yngre damene tilbyrymse tjenester.

I kveldunner vi oss festmiddag p en bedre restaurant - anbefalt av senor Polo. I ly av festningsmuren og blgene fra Karibia,tillater vi oss skle for (let Club Colombia er kjempegodt) 12 000 km uten storeutfordringer verken medhelse, vennskap eller vreste 4 sm. Litt hydesyke enten det det var p fire hjul eller to ben taklet vi bedre enn forventet. Gutta i BBC Top Gir dramatiserte dette voldsomt, menunderholdning skal det jo vre. Vi kjrte mange steder i deres hjulspor - s vel som i NRK-teamet Bachstad`s.

Apropos NRK; i morgen onsdag kan dere skru p NRK P1+ ca. kl.09.20 og hreoss p direkten.

Hilsen Egil + alle

Bildet er Martin Hagen i ellevill vannsklie !



Yeah, 11-12000 km mellom bakkar og berg blant vennlig mennesker.

Det er kanskje forventet vre ndfull i en sdan stund, men vi er ganske s satt ut. Inntrykkene er s mange og med nytt nattely hver bidige kveld s gr det litt rundt for oss. Akkurat n snurrer en diger takvifte bedagelig over meg og skaper en deilig bris fra det karibiske hav. Vrt forhndsbestilte hotell ligger midt i smryet i gamlebyen med liv og rre helt inn i resepsjonen. Imidlertid har lengselen etter bl blger og sandstrand fordrevet oss til et annet hotell. Et unisont nske om litt luft, hav og anstendig frokost ble til Hilton til hyggelig etterpskepris.

Vi har som kjent kjrt like langt som Ola og Kari Nordmann kjrer i ret uten noe alvorlig tull; ikke sett en eneste bilulykke tross elendige veier og masse villmannskjring, ikke mtt en eneste surpomp i uniform tross en drss med kontroller fra bde politi og militr. Vi har ikke tall p hvor mange kontroller vi har passert, ja, nettopp passert fordi alle vinker oss vennlig forbi med glis og hevet tommel. Grensepasseringer har gtt rimelig greit, selv om deres innlrte byrkratiske treghet preger hele kontinentet. Til deres forsvar skal sies at datasystemet er sirup x sirup.

Bilene har gtt og gtt - ogs tross litt koking, ndend p 4000 meter og derover, noen knuste lykteglass, bremsesvikt, punkteringer og felgskader samt at "noen" dultet bort i en taxi vi hadde hyret inn som guide (han tok det med godt humr) og at "noen" rygget p bil hvor eieren ikke ble glad. Han s naturligvis sitt snitt til tjene en haug peso, en da vi stoppetPolicia ble det kompromiss. Trafikken i storbyene er knallhard og det er kun den sterkeste/sleipeste som vinner.Forandeutallige bomstasjonene er kreativiteten stor; forbikjring p innsiden erpraksis.

N har slitet med forsendelse av bilene begynt og i likhet med erfaringene i Ushuaia er forblffende uproft og mananapreget selv innen de store internasjonale spedisjonsfirmaene. De er vel ikke srlig interessert i oss smfolk.

Alle "vre" land er fjell, fjell og atter fjell. Vi har kjrt veier s stupbratte og uten noe som helst sikring p fjellhyllene atselv den mest garvede vestlending hadde gjort i buksa. Trollstigen blir som en tur opp til Tryvann ! Mil etter mil med ras hver 500 meter, elveleier og festlig sprut, enveiskjringer ingen respekterer og lokalbusser fra 50-60-tallet (snutebusser bygd p lastebilchassis) som kjrer vilt. Det er kotyme kjre med blend en halv meter bak deg. Festlig med en 25 meter semitankbil rett i rompa som tuter i et sett. Men det funker forblffende greit. Joda, ulykkestallene erbrutale og vi har sett vrak langt ned i dalbunnene som aldri blir fjernet - hvem skulle pta seg det .....

La oss avrunde det bittelille stemningsbildet med hylledet gode humr, velvilligheten og det spontane smilet som fellesnevner for det sramerikanske folket.Mye fattigdom og armod,enorme klasseforskjeller og fordeling av goder - men smilet og hfligheten har delikevel.N oppfattermuligens mange ogs oss - i vre beskjedne biler - som mindre bemidlet. De skulle bare visst ! Hilsen Egil + alle.






Ekvator, Colombus og Renault4-klubben El Amigi Fiel

Akkurat n vkner vi trtte opp i en diger villa med pool og alle fire bilene innelst i kjelleren ! Men la oss ta det kronologisk; 1 april kl. 11 passerte vi ekvator og flte straks en hjemmekoselig tilhrighet til den nordlige halvkule - vi er liksom nesten hjemme n..... Vi har da ogs kjrt ca. 11 000 km fra "Sydpolen". Grensen var et inferno i en trang fjellklft og hovedveien s smal s smal. I kla mrke begynte det plutselig komme gende i veien bde to og tre i bredden, etter hvert hundrevis og tusenvis utover senkvelden. Selvflgelig en, - ja tilgi oss, men en pilgrimsmarsj. Refleksvest e.l. var totlat fravrende, kanskje ti hadde lommelykt. Noen syklet uten lys i vill fart blant megatrailere og knallhard trafikk i svinger og stupbakker. At dette var tillatt, eller velsignet, er vilt, men i kirkens navn gr visst allting bra. Vi er ikke overrasket om noen mtte sin skaper den natten !

Mlet var byen Popayan hvor vi hadde en svevende avtale via internett og haltende spansk med stedets 4er klubb. Fr n er vi i Renaultland s det holder. De produseres her og 4`ern helt opp til 1992. Den er kultbil og bruksbil. Mange er pimpet til det heslige, andre utrolig at de henger sammen. Vi ble mtt av "han" som kunne engelsk - og han hadde arrangert. Etter nypresset appelsinjuice fanfaretutet plutselig tolv 4`ere p hovedveien. Deretter ble detparadekonvoi inn tilsentrum - til noenstrailerfolkets irritasjon, men full sttte av det enorme antall konstabler som alltid er der. Ferden gikk hjem til formannen, en velspist energibunt som innlosjerte oss alle tte i hans ringe hjem. Nja, noen hundre kvadrat + romslig pool tilsier klasse.Thor overnattet forresten ute ved poolen da4-5 mann i samme rom uten aircondition ikke fristet.

Til vr store og gledelige overraskelse dumpet vi rett opp i Colombias strste pskeprosesjon. Popoyan er bermt for denne tross at byen bare har 200 000 innbyggere. I gr ble det ogs kjent at Paven himself skal beske Colombia (som selvflgelig er oppkalt etter nettopp Christopher C.) Byen ker med flere hundretusen og det vakre og enorme koloniale strket med katedral og C. eldste kirke (1586) koker av folk til langt p natt. Ikke sppel, ikke brk - men masse soldater, politi og gudene vet hva i uniform. Etter en diger velsmakende hamburgesa fant vi vr plass omtrent som p Karl Johan 17.mai. Vi led - sammen med alle Kristusfigurene som ble bret av sterke karer, igjennom dundrende trommer, dempede kor med rulledyttet orgel og stramme marsjer. Ogs et vandrende symfoniorkester var presset inn blant de enorme "installasjonene" av slv og gull. Apropos soldater; vi ble - med hamburger i munn, fortalt at vi er i Red Zone, dvs. hyeste risikosone for geriljaen FARCs aktiviteter - samt kjerneomrde for kokainproduksjon. Av den grunn er det stadig rekker av soldater langs veien, stopposter ved broer og bensinstasjoner. Til oss viser devennlig tommelen opp - vi mistenker nye innlrt p kurs. En slags hilsen om atde har kontroll - noe de ikke helt har. Nok om det.

N surrer folk rundt i formannens digre hus - hanhilste nettopp go`morgen kun ifrt truse. N koker han kaffe. Hele familien og pater familias er smilet selv. Vi m komme oss videre-det blir et smertelig farvel til disse fantastisk sjenerse menneskene. Snn er det mte ndsbrdre p andre siden av jorda. Som sagt; n kaffe - deretter nordover i jungelen. Ca 1000 mil gjenstr. Forresten er begge hovedlyktene mine sprukket ! Hilsen Egil + 7.

Bananer og 87 oktan

Grensebyrkratiet er alltid uforutsigelig; hyggelig mennesker stort sett, men av og til s urasjonelt at man kan grine. Vi forlot Peru greit, men s var strmmen forsvunnet p tollkontoret p Ecuadorsiden. Kjr videre dere til et annet kontor og spr etter Magdalena !Vi fant Magda, men det tok n time for et par stempler. Ecuador - et ab de mindre landene i Sr-Amerika ligger nok litt hyere p levestandarden enn Peru - og s er det ikke splete her. De har tvert i mot fantastiske blomsterdekorerte rundkjringer (rotunda). Vi kjrer i bananjungel mil etter mil p berg- og dalbaneveier.Ecuador har en drss med vulkaner, hyeste dryt 6000 m likeutenforhoveds

taden Quito som vi har overnattet. Bensinen er billig, betales i landets offisiellemyntenhet som er amerikanske dollar. Etter konomisk kaos p 60-80-tallet gikk de like greit i 1991 over til $. P pumpenemles det ogs i gallon.

Nydelig hotell i gamlebyen, noen har beskt kjempekatedralen hvor det var fullstappet messe. N krkler vi oss ut av byen nordover mot Colombia. Vi ankom byen i skybrudd og torden uten like, men takket vre imtekommende trafikkpoliti, enveiskjringer og ggater fikk vi endelig parkert. Gamlebyen er totalt uegnet for biler - og bra er det.

Sppel og olje

Nei, vi kom ikke til Ecuador i gr. Det ble for langt selv om veien er god - og dyr. N brukt 330 kr i bomavgifter i Peru. Goldt rkenlandskap som pussig nok er oversvmmet. Fattigfolk bader i gjrma og blant enorme mengder med sppel. Overalt og mil etter mil med sppel, sppel og atter sppel. penbart total mangel p hndtering og holdning. Her m noe radikalt gjres !

Vi har kjrt av PanAmericana Norte for flge kysten med friskere luft og mett av svingete fjellveier. I hp om en pittoresk fiskerlandsby med solnedgang i Stillehavet havnet vi Tarala - som er et stinkende oljeraffineri. Bra og billig hotell med italiensk kafe rundt hjrnet. Nabohotellet El Pacifico er byens fiffeste med baren Mein Haus ! Den var heldigvis stengt. Med det navnet kunne man risikere mte Alte Kameraden. N er velalle ute av soga, men det ligger dessverre nok noen gener igjen her i Sr-Amerika.

Vi hoppet i stedet i gr kveld plask i poolen. I dag morges fristet ikke vannet like mye ! Det er fuktig hett her og hundrevis av styende Tuk-Tuk`er - som her heter MotoTaxi. De er enten plastinnebygde fra India(Vespa) eller pne medgloretestoff fra Kina (Wanxin).Det er kun Peru - i hvert fall s langt, som har millioner av disse trehjulede stativene. Derfor tok tre av ossen bytur itroperegnetmed begge typer. Kostet latterlig - og redvende lite.

N spiser folket frokost og deretter blir det om et par timer grensepassering og byrkrati inn i Ecuador - og ja, nettopp passering av Ekvator og farvel til den srlige halvkule. Da kan vi igjen navigere vettugt etter sola.

Vi snakkes - Egil





P.S. Grdagens biltull: Varmgang i venstre forhjul i den grnne bilen - det var alt !

Cusco, Erick Leon og Bachstad-bilen

N har det gtt mange dager og tusenvis av km uten rapport grunnet ingen dekning oppe i fjellheimen. I inkarikets hovedstad Cusco p dryt 3000 m hadde norsk/peruvianske Erick fixet flott hotell og billtter til eventyrlige Macchu Picchu. Inkl. i prisen var mtte starte kl. 04 ! Men det var det verdt. Frokost var cocate som putret dgnet rundt i lobbyen.

Det ble to dager i Cusco med rep av to biler og fotografering p katedralplassen av ve biler og den forlatte Bachstad-bilen som NRK-gutta Bache og Gokstad mtte sette igjen p grensen til Bolivia pga. tull med chassisnr. og ditto mistanke om atdrittbilen var stjlet.22 var blitt til ZZ. N ruller bilen i Cusco.

Erick - den sympatiske og hjelpsomme, loset oss ut av byen og vi ga oss igjen i kast med fjell og dal. Stadig tangerte vi vr egen hyderekord med til slutt dryt 4500 meter. Bilene tuslet oppover nr kokepunkt for s rase nedover ville veier. Ekspressbussene er villmenn og derav statusbermte. Muligens enda mer bermte nr de ogs styrer i avgrunnen. Bussene er bygd p enkle lastebilrammer og er fattigmanns transport. Oppe i fjllet er det stusselig levevilkr og tiggere langs veien. Noen har n diverse gensere med NAF-logo.

Bra bensin er vanskelig, 84 oktan er vanlig, men innimellom fr vi 90. N har det blitt bedre nr storbyene ved Stillehavskysten. Natten etter Cuscoble tilbrakt p ett tilsynelatende splitter nytt hotell i et hl av en by.Som eneste gjester og kanskje frste utlendinger ble vi avfotografert sammen med betjeningen og lagt ut p deres facebook.

Maten underveis er noks ensidig ogmenyen egentlig innholdsls. Det ender opp medegg og patas frites, men pizza er populrt her som andre steder. De fete biffene finner ikke vi p bygda. Vi gruet oss til passere 12-millionersbyen Lima - og det hadde vi grunn til. Enda verre en La Paz. En kvalmende forurensning fra ende til annen. Et trafikkkaos hvor den sterkestes rett gjelder og rdt lys bare veiledende. Vi er blitt ganske gode til kjre p rdt ! Med Lima kom vi ned til Stillehavet og +35. Deilig sjluft og flotte endelse strender, men folketomt og hplst komme ned til. Etter mange mil i kenlandskapet som flger den golde varme kysten fant vi en liten fiskerlandsby uten fiskere, men noen pelikaner og enpen kafe. Innehaveren var tilsynelatende velstende og stolt over sin kinesiske BMW X1-kopi Brilliance - som falt fra hverandre daEuroNCAP krasjtestet bilen, men kopien er imponerende god !!!!

VI har passert 7500 km og overnattet i Trujillo, dvs. at vi kanskje kjrer inn i Ecuador i kveld.Frste hotellet - El Farao - vi forskte oss p var et eksklusivt horehus hvor max opphold var 5 timer. En kar i en mikroskopisk luke ifrt et lendeklede var lite imtekommende ! Gr morgen = bra fordi det ikke blir s innmari varmt kjre. PanAmericana er bra vei, delvis motorvei med hyppige og ganske s dyre bompenger. Bedre det enn enorme felgknusende hull og slamlomkjring.

Fortsatt god sndag - vi ligger n 7 timer etter dere. Hilsen alle 8 v/Egil









Ett lite knippe bilder

Her kommer ett lite knippe bilder. Helt ifra starten i Ushuaia til Puno/titicacasjen hvor vi n er.

Glem ikke og les vrt siste innlegg fra Bolivia og Titicaca under bildene :-)







































































































































































Titicaca (betyr steinpuma - etter formen p sjen 16 x 6 mil)





Hydesyke, bensinpumpe og Thor Heyerdahl

Na har vi forlatt fjellandet Bolivia, bratt og flatt. Vi har ligget rundt 3800-4300 hver dag. Noe den lettflyktige vsken - ogs kalt bensin, har gitt bilen til Trond og Jacko noen opplevelser. Vi gruet oss til passere La Paz - et forventet forurenset inferno. Det var det ! Ingen ringveii millionbyen p 4000 meter. Der stod vi bom stille i knugende varme, vill tuting ogtrafikklys alle ga blaffen i. Nettopp der og da konket Hagens bil ut - og bidro til fullstendig stopp og ytterligere kakafoniav bilhorn. Dytting med cm klaring til busser, folk og fe (bikkjer) turnerte Hagens med stoisk ro. Kjling av bensinpumpa med drikkevann var det som skulle til.Med litt pent panser - understttet av to vannflasker bidrar til bedre kjling. Det tok et par timer forsere La Paz. Mildt sagt et helvete og hittil verste trafikkerfaring.

Ikke bar Hagens sliter med temperaturen. Jacko`s bensinpumpe tok kvelden for lenge siden tross masse mikkmakk og mange stopp. N pumpes bensinen frem pr. hndpumpe inne i bilen ! Pumpa ertype smbtpumpe,en gummiblre. Bilen gr, menen krevende aktivitet for sidemannen !

N er vi over i Peru og sitter ved den enorme og vakre Titicacasjen p 3845 meter. N skal vi straks p bttur tilde bermte sivyene. Selvsagt stoppet vi p Thor Heyerdahl-museet hvor Ra I og II ble bygd.Interessant og passe kommersielt, men en gammel liten kar preget av livets vr og vind var en btbyggerne til Heyerdahl. Masse bilder beviste det og srs velkommen var vi. Vidonerte et norsk flagg til museet. Ellers kunne de tjent p rydde opp alt sppelet der !

Vi har ogs krysset en bit av Titicaca p pram som tok to biler av gangen. En tvilsom farkost bygd p meterbrede planker. Akkurat da blste det voldsomme kastevinder og lynte utrolig, men vi kommer over de 800 meterneseilasen varte.

Hilsen alle8. Igjen er bilder tregt laste ned -sorry.

4360 meter, bensintull, slv og jernbane.

Nok en innholdsrik dag - og endelig god dekning. Etter grenselst byrkrati i to timer rullet vi inn i Bolivia. Bilen til junior og senior Krul stopper titt og ofte. Likes Hagens. De sliter med luftbobler i bensinen og hy temperatur, men likevel blir det mil etter mil - som Jahn Teigen en gang sang. Det er et voldsomt krevende terreng mellom 2000 og 4000 meter. Dvs. i 100 nedover og i gangfart oppover pluss hyppige brutale fartsdempere foran og etter Zona Urbana. Urbant er det i hvert fall ikke; en million geiter, villhester med ste fll, hemningslst parrende bikkjer midt i veibanen og noen slve (stae ?) esler. Glemmes skal ikke veiarbeidere som med passe mellomrom har lagt ut noen steiner i veibanen - selv ligger de lett henslengt med gule bredbremmede hatter i grfta og vinker vennlig til oss.

I dag ble det lunsj p dryt 4300 meter og vi bor ogs p ca. 4000. Ingen er kvalme og hotelletstiller med oksygen om det kniper. Vi har alle drukket coca-te p fin cafe til 7 kr. D et skal visst hjelpe mot hydesyke. Mer syk er faktisk en av bilene - vi sier selvsagt ikke hvilken, men Trond parkerte noe ubetenksomt sin bil p et jernbanespor. Jammen kom det togog takket vre en snarrdig kar klarte Trond fjerne bilen med millimeters klaring. N var dette heldigvis et saktegrende godstog, men bli flatkjrt av et boliviansk godstog hadde vrt for dumt !

Takk for i dag - Egil + alle

5500 km er passert.

N har det gtt unna p superveier og ekstreme smale og svingete veier. Advarselen i guideboken om veien ignorerte vi glatt. Det skranglet i drivakslene, men vre ste sm klarte brasene. Nja, det har ikke manglet p overraskende artigheter i bilene. Akkurat n sliter tre av bilene med luftbobler i bensinen og derav litt hopp og sprett. Men i 3000 meters hyde og +25 er dette ingen stor sak.

N har byrkratisert oss inn i Bolivia. Grensepasseringen er en enerverende opplevelse. 4 forskjellige luker hvor ingen opplyser deg om rekkeflge. Byrkratene sliter med treg data og innlrt ignoranse. 2 timer tok seansen med plagt kopiering av papirer til 4 bolivianos. Hva vi skal med de fr vise seg. Bolivia er Sr-Amerikas fattigste land og forskjellen fra Argentina er merkbar. I gr spiste vi alle tte middag til snaut 500 kr. Hotellet - ingen luksus, men rosa sengeklr og lilla gardiner, koster 95 kr natta. Ogs sover vi godt p 3100 meter.

Her er folk - med all respekt, bittesm og fargerikt kledd. Hattene, kulerunde skalker er bokstavelig talt kule. Noe for oss ? Inkakulturen er stolt tross folkets harde historie. Her brer kvinnene smbarna p ryggen i et knytte og kara tygger cocablader. Du oppblste kinnene forteller alt. Tygging av Coca og cocate anbefales som medisin mot hydesyke. Vi avstr - vi holder oss til Coca Cola !

Argentinere er vennligheten selv !

Vi har nettopp kjrt p enveiskjring ved byens Plaza - til stor glede for folk og fe, ikke minst for politiet som like godt blste i flyta og vinket oss frem og i sikkerhet med et stor smil. Tro om det hadde skjedd hjemme ! Vi liker "likes" spontant og ekte langs landeveien- ikke til forkleinelse for de p tryneboka, men hvor mange muntretut, tommelen opp, smilende vrigheter og bnder som retter ryggen. Ja, til og med smjenter vinker. Hvor mange ganger vi n har blitt foreviget av personale p bensinstasjoner, veivesenfolk, kelnere og gudene-vet-hvem har vi ikke tall p. Kun ett menneske hadde en arrogant konmmentar - og han var selvsagt ikke argentiner, men amerikaner som respektlst karakteriserte Svend`s bil som "one more shit". Vi burde ha rundjult gringoen !

Apropos "fe", alts vre firebente venner. Det er vel mange daukjrte bikkjer langs veien og de fleste har suicidale trekk der de vimser rett ut. Men hester - muligens ville, dukker stadig opp i sm flokker midt i veien. Geiter, sauer, digre rovfugler, noen grnne papegyer, esel, store rotter (marssvin ?), kuer mangler det heller ikke p. En slv ku diltet rett ut fra bushen, men ogs det gikk bra. De burde i likhet med andre veifarende bruke refleks. Det er dessverre fullstendig fravrende - og styrthjelm nr sagt likes. Bilvrak i veikanten forteller ogs sitt. Halvparten av bilparken m betegnes som vrak !

I dag var vi oppe p nr 2300 meter. Rundt en sving var det brstopp av veiarbeidere og bulldozere. No paso og bare og snu var ordren. Veien var stengt - hadde vi ikke forsttt det ! En retur hadde kostet oss n dag. Avstandene er ikke sm her (i dag har vi kjrt 67 mil). Plutselig kommer det en bil i mot - til veiarbeiderens overraskelse og synlige irritasjon..... hva i helv....... ! Da fikk vi som sendt fra fjellet et synlig bevis for at passasje var mulig. Og det gikk - med hjertet i halsen og steinslag i understellet. We say no more !

Vi har n kjrt nesten 6000 km og har sannsynligvis kun n overnattingtil i Argentina fr vi durer inn i Bolivia, men fr det skal vi turiste byen Salta.Visstnok en perle - perle er ikke nattens ly tross navnet Hotel Plaza, men det duger. Vi er blitt gode p 3-4 manns rom. I forrige natt - i byen med detgrssende navnet Jachalhadde vi apartementos. Til frokost fikk vi juice i eggeglass. Ikke verst nrgradestokken viser 25-30 grader. Godnattfra alle 8, dvs. 7 sover (syvsovere)


Llao Llao

Ai,ai - n har vi spist frokost for flere dager p





En vakker dag !

I gr kveld lyktes vi etter forsk i fire banker f ut noen pesos. Imidlertider n svartebrskursen p dollar tilbake p 12. Den offisielle er ca. 8,5.Grdagens middag ble derfor elegant betalt i dollar. Apropos dollar ! Hvem husker vel ikkewesternfilmen(1969). Butch Cassidy og Sundance Kid med Robert Redford og Paul Newmansamt Katharine Ross i rollen som Etta. Filmen er josannferdig basertog det spennende er at deflyktet fra USA etter ha ranet en drss med banker. De gjemte seg i flere r her i strket omkring 1905. Da drev vi nordmenn med andre greier ! Men en dusrjeger kom p sporet og plutselig mtte de flykte hals over hode. Da ranet de to banker Rio Galleghos - hvor vi fr noen netter siden overnattet. Flukten endte brtt og brutalt: de ble skutt i filler, men Etta angivelig kom seg tilbake til USA og levde fredelig der. Nok om cowboyer - nei, forresten. I gr mtte vi en ekte gaucho som red stolt og rank langt ute p vidda. Ellersfremtrer cowboyene i dag p ATV eller p en feit BMW1200 GS Dakar.

Som nevnter vi i Esquel (etablert av walisiskeutvandrere som luktet gull og slv). En nydelig oase mellom dramatiske fjell, et sjokk rase ned bratte bakker fra den endelse paddeflatepampasen.Dagens muntre frokosthistorie er at Thor i sin smule nrsynthet forvekslet doen og bidn.Vi gr ikke i detalj - vi spiser jo frokost !

N skal Svend igjen jakte p plexiglass og Egil + Jacko lete etter enekstra bremsepumpe -just in case. Som tidligere nevnt er det greit med bremser i Andesfjellene. Vi har gjort unna det meste av Patagoniasfantastiske landskap. Vi har ftt dosen ! N skimter vi igjen sn p toppene og "alpelandsbyer". I dag blir detsirkus 25 grader - hehe !

Hilsen oss 8.



Leve Patagonia

2000 km ligger bak oss siden vi forlot "sydpolen", dvs. Ushuaia. Dessverre s vi ikke engang kjlvannet til Berserk med Jarle Andy bak roret.og n bekreftet Anne Kat. Herland (av alle....) om bord. Vi styrer motsatt vei og n har vi mtt vre sm utfordringer; Egil`s bil fikk bremselekkasje p bakhjulet dermed mindre og mindre brems. Men det stopper ikke en aldrende Renault, man bremser jo bare med girene. Ingen av de andre ville kjre foran Egil`s bil ! Artighet nummer to var at ruten i frerdren i Sven`s bil rett og slett eksploderte s glassbitene (plexiglass) sprutet. Med grtape og plast ble det reparert i stormen. Det blser nemlig s kraftig fra Andesfjellene at det tidvis er vanskelig holde sge p bena ! Nei, vi overdriver ikke. Motvinden koster oss ofte ett gir ned og ditto mer bensinforbruk. Vi har lett etter og beskt minst tte glassmestere, men ingen er plexiglassmester. Reparasjonen holder faktisk godt, men noe m gjres.

En annen utfordring er tilgang p kontanter: Hver morgen er det lange ker (50-100 pers.) utenfor bankene s noe m det vre. Minibankene gir oss bare en sjelden gang maks. 1500 peso (ca. 1300 kr.) og nr verken enkle hoteller eller bensinstasjoner tar kort blir det nettopp fort kort. Men folk er herlige hyggelige og pratsomme. Ekstra hyggelig at autoriterer som politi og toller bare smiler og til og med tar bilder. Og de vil vre med p bildene. Vi mter mamge andre grninger p Ruta 40 som nodr-sydveien gjennom Argentina offisielt heter.Utenfor Argentinakanskje best kjent somPan Americana. Veiene er generelt meget bra, til dels strlende, men s plutselig grus og stein - mest stein !

Alt er bra - med unntak av Argentinsk frokost som er null for en nordmann og hollendere. Frokost er kaker - p et hotell talte vi ni ulike kaker - trre eller klissete. Og svrt f lfter en finger fr kl. 9-10. Noe enerverende at eks. bilverksteder ikke pnerporten fr kl. 10. Nr s siestaen er kl 14-16 kan det som sagt vreen prvelse.

N har vi kommet til koselige Esquel som er et vintersportssted a la Lillehammer. Srligattraksjon er Old Patagonian Express, en smalsporet 80 r gammel jernbane som damper seg opp i fjellet til gamle gull- og slvgruver. De driver fortsatt med gullog slv her - kanskje vi skalvaske gull et par dager for spe p reisekassa og ikke minst f inn litt cash.

Hilsen alle 8.

Sorry, ingenbilder akkurat n - for tregt nett.

Ushuaia dag 3-4.

Vi sitter her vi ! Rot, rot og atter rot mellom Customs Broker Lavado, HamburgSd, havnevesenet og tollere. Jo flere kokker jo mere sl kan herved bekreftes. Bare no-no-no/si-si-si og ikke minst manana ! Alle skal ha peso eller dollar. Penger er i ferd med bli et problem. Det er nemlig ikke penger i banken og kun to minibanker tar vre kort med chip. Chip er for moderne her nede. Man fr heller ikke ut mer enn 1500 peso (1350 kr) pr. dag. Argentina er teknisk konkurs og har som kjent kollapset konomisk to ganger.

Telefonnettet funker ogs drlig - faller ut, men wi-fi reklamerer alle med. N kjenner vi Ushuaia ut og inn. Men sola skinner - det kunne nemlig godt ha sluddet vannrett. N skal vi yeblikkelig ned til vr tvilsomme venn Lavado som har oss i sin hule hnd. Hvis vi ikke fr ut bilene i dag s drar vi like gjerne til Sydpolen !

Egil


Ushuaia dag 3

Jaja, - eller helst nei-nei. Det ble ikke utlevering av biler i dag heller. Bde kl. 12 og 16 mtte vi opp for f forlsende ord, men den gang ei. IL Chefo, dvs. en kvinnelig tollsjef med stempel-autoritet s det holder hadde ikke kommet s langt ned i bunken som til oss. Et forsk p pushe henne "kindly and politely" ble kontant frardet fra "broker`n". Det kunne ha medfrt bli liggende nederst i bunken. Det har penbart vrt noe missing link mellom HamburgSd-agenten...Patagonia Logistics og "broker`n" Alvados Lavado. Navnet kler best en tryllekunster, men det er han s langt der i fra.
Det ble derfor tusle til det gamle fengslet som er omgjort til Antarktisk museum i de gamle fengselscellene. Meget bra - og selvsagt var det mye om Roald Amundsen. Videre masse om Kapp Horn og alle skipsforlisene. Ushuaia ble i 1902 en fengselskoloni p 400 fanger. De bygde en liten jernbane - verdens sydligste og verdens smaleste sporgang. Alt er Fin il Mundo (Verdens ende) her nede, men det er egentlig litt jug for Porto Williams p Chilensk side ute i Beaglefjorden (vi ser rett over til Chile) er noen kilometer lenger sr. Dit er det ingen som drar da det er marinestasjon og intet mer.
I gr kveld var vi innom Billinja p Yrkesskolen. Ikke spesielt invitert, men en diger garasjedr stod p vid vegg - og innenfor glitret en Renault4. Neida, den var et vrak som elevene skulle g ls p. Bildene forteller brutalt at jobben ikke er gjort over natta. Egil









Nye og gamle Renault i Argentina

Vi er i et vennligsinnet Renault-land. Skulle bare mangle da en drss med Renaulter er produsert i Sr-Amerika. Her ruller modeller vi kjenner lite til - og savner, i Norge. Hva med Renault Symbol, Latitude, Sandero, Clio Mio, Koleos og Dacia`ene heter her Renault Duster. Sistnevnte mektig populr. Taxi er gjerne Symbol som er en slags Clio med rumpe - ikke akkurat romslig, men med sydlansk humr gr allting bra. En taxikusk ble i fyr og flamme da vi fortalte om vre 4`ere - han hadde hatt hele rekka av Renaulter inkl. R8 Gordini. .Av de mer slitne, men trofaste modellene,s kryr det av R19 og gamle R12. Megane er uhyre sjelden.

Her i Ushuaia ruller det ymse udda biler; sm kinesiske kopibilerog skramle.kasser Made in USA. Kloningen Ford Falcon/Granada er en klassiker i pickupversjon med skyhyt skap - gjerne i blgeblikk. Byen er dessuten en sliten kloning av Storgata i Lillehammer, Murmansk og Troms. Dessverre gikk vi glipp av vinke farvel til Berzerk IImed Jarle Andy bak roret. Bten har ligget her p vent, men forsvant for bare noen dager siden. Det ryktes at Anne Kat. Herland er med (?!). Men Super`n fra Hells Angels er om bord.

N sitter vi og veeeenter p f lst ut bilene fra containerne og gjennom tollvesenet.Her er det manana s det holder. Utrolig nok praktiseres her nede p 55 grader sr siesta - hva n i hviteste Antarktis det er vitsen med iverdens sydligste by. Vi sierbare : Du store Alpakka !

Hilsen oss 8




RENAULT 4 PANAMERICA

N er det rett fr avreise til Argentina!!

De siste forberedelser nrmer seg ferdig, og vi gleder oss vanvittig!

Vi er 8 mann med 4 biler som skal kjre SrAmerika p langs! Det er satt av ca. 6 uker, og vi har planlagt en vestlig rute som vil g opp i fjellene rundt 4600moh p det meste. Vi starter i Ushuaia 1.mars 2015, og vil kjre gjennom Argentina, Chile, Bolivia, Peru og Colombia opp til Cartagena.



Bilene ble sendt med bt fra Oslo i romjula, og vi har ftt bekreftet at containerne n str p kaia i Ushuaia!

Bilene er i utgangspunktet like, men med forskjellige karosserier. Det gjr at alle deler gr om hverandre.

Vi som er med er godt fordelt i alder fra 21-69 r! Alle deltakerne har bilinteresse og mange har erfaring fra langturer med bil. 2 har vrt med i Club Renault Norvge fra starten for over 25 r siden. 3 av deltakerne var med kjre fra Oslo til Cape Town i 2004 og 3 av oss krysset USA 2011. Begge turene i Renault 4.



De 8 som n reiser er; Egil Otter og Thor Klaveness i burgunder bil, Jacko og Jan Krul i turkis bil, Svend Dahle og Bjrn Fredriksen i orange bil, og Trond og Martin Hagen i beige bil.

Flere av oss er med i Club Renault Norvge, og mener at Renault 4 er det opplagte valget for en slik tur!

R4 har en solid(nok) grunnkonstruksjon.

Bilene er enkelt konstruert, slik at de ogs er enkle utbedre ? om noe allikevel skulle g galt

Nr bilene var nye var de sm motorene kjent for kunne g p hyt turtall over lang tid

R4 er en hyggelig bil som er veldig kontaktskapende med lokalbefolkningen ? uansett kontinent! R4 er ogs produsert i flere land i Sramerika.

Dette gjr ogs sitt til at mulighet for deler/bistand kan vre tilstede.

Vi vil oppdatere bloggen jevnlig. (for english version : www.renault4panamerica.blogspot.no )

HISTORIKK

Hvorfor kjre Sramerika p langs i Renault 4? Dette er en naturlig fortsettelse av tidligere turer:

Afrikaturen ble unnfanget p Nordkapp i 2000 etter en svrt vellykket tur fra Oslo i regi Club Renault Norvege.



Afrikaturen i 2004 tok 10 uker, og vi kjrte Oslo ? Cape Town via steuropa, Midtsten og ferger over til Egypt, og videre ned igjennom Afrika. Turen ble planlagt ut i fra davrende politiske og sikkerhetsmessige situasjon, og vi hadde svrt f problemer, selv om grensepasseringer kunne vre en utfordring.

Slik sett var USA i 2011 enklere, selv om bl.a. forsikring var problematisk. USA-turen kom i stand som en ide om feire 50rs-jubileet for Renault 4 p vr egen mte. Vi hadde sett bilder i en bok at prototyper av R4 var kjrt i Minnesota, og mlet var rekonstruere dette underveis p vr kryssing av USA, noe vi greide. Turen gikk fra New-York via Minnesota til Los Angeles.

Det er ogs morsomt at Renault og magasinet ELLE for 50 r siden i 1965 sendte 4 damer med 2stk Renault 4 p PanAmerica- tur; sjekk ut ELLE-Renault 4!

Sr-Amerika p Langs med Renault 4

Her vil det etterhvert komme oppdateringer fra turen vi skal ha med Renault 4 som starter i Ushuaia, Argentina den frste mars og skal etter planene ende i Cartagena, Columbia 6 uker etter.

Siste stopp

San Diego og Mexico

Etter ankomst San Diego fant vi ut at vi ville f med oss Mexico. Motellet vrt l bare 15.min kjring fra grensen, men fordi vi ikke har forsikring p bilene der fant vi en ferdigtur, og bestilte. Vi var eneste gjeng p bussen, s vi fikk vr egen private tur og flott guiding. Vi fikk en smakebit av grensebyen Tijuana, og et kvartal bort fra turistgata var det et helt annet liv, med lukter og mat og masse handel i gatene, slik at noen fikk assosiasjoner til Afrika....Etter noen f timer gikk turen tilbake, og mens det ikke er noen som helst kontroll inn i Mexico, var det en times venting i k for komme tilbake til USA.





P vei tilbake plukket vi opp Kjetil og Jeanette, som brukte dagen til litt avslapning og strandliv. Vr mann kjrte oss s inn til Gaslamp District i San Diego hvor det var et enormt folkeliv. Med stor tegneseriekongress i byen gikk folk gikk som Spiderman, StarWars osv. rundt overalt.

Dette var faktisk det eneste vi (jeg) fikk bilde av i San diego. en hypermoderne politibil!


Siste etappe.

Avreisedagen fra San Diego startet med nyheten om bomben i Oslo, og skytingen p Utya. Dette preget hele gjengen, og alle medier ble sjekket for f bekreftet at dette faktisk var skjedd.Det er ufattelig at n gal manns handlingkan ramme s mange...

Etter en stille frokost kjrte vi nordover til Los Angeles langs den flotte kysten, og vi kom inn til Los Angeles om ettermiddagen til hotellet.



da var vi inne i Los Angeles!

Nyhetene fra Norge gjorde at ingen flte for noen stor feiring, men vi var allikevel fornyd med at vi og bilene faktisk har gjennomfrt turen og kommet i ml!!!!!!



Bilene trygt parkert p hotellet!

Fra vi hentet bilene p kaia i New York har vi kjrt opp til Canada, og ned til Mexico fr vi endte opp i Los Angeles. Vi har krysset USA bde p tvers ? og p langs. Totalt har vi kjrt 8250 km pr.bil p ca. 4 uker!

2 nesten 50 r gamle Renaulter, riktignok pusset opp, har klart turen uten de store problemene. Litt forgasserjustering,en brakett til dynamo, litt bremsefiksing og noe annet smplukk er vel faktisk adskillig mindre enn det vi hadde forventet. Tid til prvekjring og justering fr turen ble det jo nesten ikke tid til.

Vi er jo ogs 10 forskjellige individer som har holdt ut med hverandre i nesten 5 uker. Forskjellige nsker, vaner og behover forskt ivaretatt, og det har vi ftt til hele veien!Ogs det en bragdJ

Reisen nrmer seg slutt og vi er i ferd med klargjre bilene for levering. Vi har ftt med oss litt shopping, litt bading, litt bilbutikker ? kalssiske biler selvflgelig, rulleskytetur p Santa Monica Beach(s ikke Pamela), og litt mat i Hollywood.

Palme ved reisens slutt :-)


Hydepunkter i fleng

    • Las Vegas. Vi bodde midt p The Strip! Vi bestilte via Hotwire, og havnet p Tresure Island hotel og Casino! Vi shoppet, spiste, og gikk sightseeing i alle de vanvittige hotell/casino/shopping-anleggene. Venetzia, Ceasers og alle de andre. Her dreier alt seg om penger, og det er utrolig mange som lar seg lure.....

      Etter et par dager med luksus gikk turen videre srover gjennom mere rken i over 30 graders varme. Vi var nede og s Hoover Dam, og som p alle turistml mtte vi gjennom grundig sikkerhetssjekk. Mlet for dagen var Grand Conyon, men tiden lp litt fra oss, og vi kjrte rett til Kingman for overnatting. Et lykkelig valg! Dette er et knutepunkt i gamle Route 66, noe vi ikke visste! Samtidig som hovedtreffet for feiring av Renault 4 foregikk i Paris, havnet vi midt oppe i det mnedlige biltreffet i Kingman, og ble motatt med masse beundring og nysgjerrige amerikanere. Her var alt fra muskelbiler, amerikanske klassikere til ombygde japanske pickuper! Morro!

      Dagen etter var vi grytidlig oppe og kjrte opp til Grand Canyon West. Et fantastisk skue og utrolige dimensjoner. Alle var ute p ?Sky-walken?, -en konstruksjon som stikker ut over avgrunnen, og med glassgulv.?Vi s rett ned over 600 meter, med fugler flyvende under oss, og enda lenger nede Colorado River.

      Fra Grand Canyon kjrte vi ned og fant Rout 66 igjen, som vi kunne flge et stykke sydover. Dette er en originalbit av ?Mother Road? som fortsatt er som opprinnelig. En flott kjrevei opp igjennom fjellene, og ned gjennom daler og sm tettsteder som tatt ut av gamle filmer! Oatman var en slik, men dessverre kom vi etter stengetid for butikker og spisesteder. Dagens ml var Lake Havasu City, og etter hvert som vi nrmet oss kjente vi temperaturen steg, selv om det gikk mot kveld. Fr vi var fremme hadde vi over 40 grader p termometeret inne i bilene....

      Bilene bare gr og gr, og det er utrolig at disse sm motorene bare jobber og jobber uansett temperatur. I -61 ble de sendt til USA for testing i kulde, men vi kan bekrefte at de ogs holder i varme, selv om enkelte kunne nske seg AC!

      Havasu City er en ganske ny by, laget kun som ferieby. Btliv om sommeren, og ATV, hest etc. Om ?vinteren?(da er det bare ca. 25 grader..).

      Vi vknet opp til fint vr, og noen og frti grader... Valget var lett, vi ruslet ned over London Bridge- Originalen!!!!!(sjekk Wikipedia), og vi leide lekety. En pongtongbt/flytebrygge med 115hester, ring til henge bak denne og en vannscooter. Vi bunkret og dro ut p sjen hvor det var litt lufting, og 32 grader i vannet. Kjempeflott omrde med klipper og hoppe fra og tilrettelagte strender med plass til en bt ? helt supert.
      Dette var s bra s vi bestilte sammeopplegg dagen etter, og lekte nok en dag sammen med rike amerikanere. Dette er ?syden? for amerikanere fra mer nordlige omrder, men det er vinteren som er mest populr.

      Etter et par lekedager, tok vi sjekk av olje og vann, og kjrte sydover igjen. Retning Meksikanske grensen og San Diego. Vi trodde vi hadde hatt det varmt i Lake Havasu, men tok feil! P vei srover kom vi inn i rkenomrder, utrolig vakre landskap, men termometeret i Hagens R4 gr bare til +50, s vi vet egentlig ikke hvilken temperatur vi hadde i bilene. De som kjrte R4 drakk litervis med vann og brus, og det svettet rett ut igjen. Da vi kom over fjellene mot kysten begynte ogs temperaturen falle, og nede i San Diego var vi nede p usle 25 grader pluss mot natten.







Gjennom Las Vegas gater!







Hoover dam.



Amcartreff p Rout 66 den dagen det internasjonalet Renault 4 treffet ble arrangert.



Dahle p Grand Canyon



Fjellene p Rout 66



Utsikt over Rout 66

To stykker vi mtte i Kingman som var p rundtur i omrdet med longboard og sykkel!




Bten vi leide i Lake Havasue





To fornyde karer p vannscooter!


Las Vegas

Yesterday we arrived Las vegas. When we arrived we usedtwo hours to get a hotel. We ended up at Treasure Island, which made all the waiting worth it. We went out dining at the Venetzian.

We had some problems uploading the pictures last time, so here's the pictures from Bonneville speedway.

I gr ankom vi Las Vegas. Da vi ankom brukte vi 2 timer p finne hotell. Vi endte opp p Treasure Island, s det gjorde opp all ventingen. Senere dro vi ut spiste p Venetzian.

Vi hadde noen problemer med laste opp bildene forrige gang, s her er bildene fra Boenneville Speedway!


Click to open fullsize

Click to open fullsize

Click to open fullsize

Saltlake gir ny mening/Salty roads comes to a new dimension

Monday: We spent the whole day driving in beautiful landscapes. Hundreds of kilometers with prairie and plains.
Tuesday: We drove to Park city (Salt Lake City) to shop at an outlet, then drove to Wendover.
Wendoveris morewell known as the speedrecord track, Bonneville Salt flat.

Today we drove to the salt lake, Bonneville speedway. World record for "land speed record" was set in 1970 at a speed of 1014 km/th.
We tried to break the record today, but we didn't succeed. We just did about 85 km/h, but we had a lot of fun. Had a feeling of driving on ice. Not because of the heatness, but it was just an optical show-off, with the white surface of the desert.
Thedry salt lake goes over 80 kilometers straight ahead.Later on we had to steam of the salt from the cars for two hours. Hopefully they don't rust.

In august will a Renault team try to break the speed record for Renault 4 at the same place. Good luck! Link: http://www.facebook.com/media/set/?set=a.10150256950457863.340942.116825037862

Later on, further to Ely, Nevada. A small casino-town, with no charme. Just cheap casinoes, but the mexican food was good.

Tomorrow we will hopefullyreach Las Vegas!

Mandag: Vi brukte hele dagen p kjre.
Tirsdag: Vi dro frst til Park cityfor shoppe litt p et outlet, og kjrte senere til Wendover.

Onsdag:Vi tok en tur utp en saltslette kalt Bonneville speedway. Verdensrekorden for kjrety ble satt i 1970 med en fart p 1014 km/t. Vi prvde sl rekorden i dag - men lyktes dessverre ikke. Vi hadde kun rundt 85 km/t men hadde det utrolig gy. Vi hadde flelsen av kjre p is! Ikke p grunn av varmen, men fordi det s ut som is p en frossen sj. Saltsjen er 80 kilometer lang. Etterp mtte vi hytrykksspyle bilene i 2 timer for f vekk det meste av saltet. Hper de ikke ruster.

Senere kjrte vi til Ely i Nevada. En liten og mindre sjarmerende by som inneholdt intet annet enn drlige kasinoer, men den meksikanske restauranten hadde god mat!

For spesielt interesserte vil Renault prve sette ny rekord for Renault 4 i anledning 50rs jubileumet. Lykke til! Se link: http://www.facebook.com/media/set/?set=a.10150256950457863.340942.116825037862


I morgen vil vi trolig n Las Vegas!

Fra indianere til cowboyer!

Saturday: We went sightseeing in Black Hills. First stop was the Crazy Horse which is an statue in honor of the red people (the indians). It's far from done yet because it's only one family who's working at it.
Next stop was Mount Rushmore - the four presidents in the mountain.
Later on we drove through Custer state park and ended up in Hot Springs.

Lrdag: Dro vi p sightseeing i Black Hills. Frste stopp var Crazy Horse som er en statue til re for indianerne. Det var kun en mann som begynte bygge statuen som skal bli 172 m hy. Tradisjonen har gtt videre, og det har blitt et familiearbeid. De er ikke stttet fra staten, alt er selvfinansiert.
Neste stopp var Mount Rushmore


Sunday: We spent the whole day driving. We got to Roawlins about half past eight. We crossed the prairie which lead us to the cowboyland. We were about 2000 meter over the ocean. The Cars goes well!

Sndag: Vi kjrte hele dagen, og kom til Roawlins rundt halv ni. P veien krysset vi prrien som frte oss til cowboyland. Vi holdt oss p ca. 2000 m.o.h. Bilene tusler og gr!

Today we're heading for Salt Lake city.
I dag sikter vi for Salt Lake City!

(click to enlarge the photos)
(klikk for gjre bildene strre)

Click to open fullsize
Crazy Horse

Click to open Fullsize
Mount Rushmore

Click to open fullsize
Lifts up to the alpin slide!
I heisen opp til alpin sklien

Click to open fullsize
Trond!
Trond i farta!

Click to open Fullsize

Click to open fullsize Click to open fullsize
In the national park. There were also lots of bisons there!
I nasjonal parken. Det var ogs mange bfler der!

Celebrities in the US!

The local paper in Bemidji has written an article about us!
Lokalavisen i Bemidji har skrevet en artikkel om oss!

http://www.bemidjipioneer.com/event/image/id/26949/headline/_-_NULL_-_/

We drove from Abernee this morning andwe're nowin Mount Rushmore.


Flood in South Dakota
Flod i South Dakota



Straight ahead!
Lange, rette veier? Ja.



Videoclip from driving across the water
Videoklipp fra da vi kjrte over vannet under floden

50 r senere

5.juli
Dagens ml var Bemidji, og vi siktet inn en kjredag. Etter en stund kom det ulyd i Hagens bil, og etter litt sjekking fant Kjetil ut at dynamofeste var knukket, slik at den var ls! p andre siden av veien var et lite verksted hvormekanikerene syntes dette var moro, ogla alt annet til side! Festebraketten ble demontert og en av gutta p verkstedet dro avgrde for skaffe en bolt, sjefen fant sveiseapparat og sveiset stpejernet sammen... En skikkelig "fikser"! Han skulle ha 10$ for jobben. Vi dro avgrde og kom til Bemidji p kveldingen, 3 timer etter"skjema"!

5th of July
Todays goal was Bemidji and we knew that it was going to be a long drive. After a while there was a noise coming from Hagens car. Kjetil gound out that the bracket for the alternator was broken. We found a garage on the other side of the road. The Mechanics thought this was really fun and put everything else at hold. They got it fixed and wanted 10$ for about two and a half hour with job. We drove further and arrived Bemidji in the evening, with 3 hours delay.

6.juli dro Svend, Martin og Trond til Black Duck for finnestedet hvor Renault tok bilde av "prototyp nr.44" ijanuar 1961.

6th of July
Svend, Martin and Trond went to Black Duck to find the place Renault took a picture og prototype nr. 44" in January 1961.





Dette, sammen medet par andre bilder i en fransk bok("Album Renault4")er egentlig utgangspunktet for hele turen. Renault sendte noen prototyper av Renault4 til Bemidji januar 1961, og ideen var opprinnelig rekonstuere denne turen. Dette fant vi ikke mere om, ogturen ble endret til krysse USA. Rett fr vi dro fra Norge fikk vi kopi av boken med stedsangivelse fra Atle Liaklev, og etter ankomst USA bestemte vi at vi la inn en "omvei" nordover.

Theese pictures is actually the base for our trip. Renault sent some prototypes of Renault 4 to Bemidji in January 1961, and the original idea was to reconstruct this trip. We didn't find anything else about it, so we changed the trip to crossing the US. Right before we left we got a copy ofa book with the places from Atle Liaklev, and after arrival the US, we determined that we went a little north aswell.





I Black Duck fant vi anda som var p bildet fra 1961, men den var flyttet etter at meieriet brantfor ca. 15 r siden.Etter masse hjelp fra lokalbefolkningen(alle hadde norske besteforeldre!) fant vi stedet meieriet hadde sttt, ogvi rekonstruerte bildet i boken. Riktignok var vanntrnet fornyet, og det var et nytt bygg(Funeralhome) i stedet, menel-mastene var de samme!

In Black duck we found the duck from the picture from 1961, but it was moved because the dairy burned down about 15 years ago. After a lot of help fro mth elocals (everyone had norwegian grandparents!) we founf the place the dairy had stodd, and we reconstructed the picture in the book.

Etter ha hentet resten av familieneble det nyfotoseanse i Bemidji ved Paul Bunyan og kua Babe. Det er s langt vi greier rekonstruere testkjringen fra 1961. Det finnes et bilde til ved Motel Bel Air, men dette er ogs revet for mange r siden!

After picking up the rest og the family it was a new photoshoot in Bemidji by Paul Bunyan and the cow Babe. And this is as far we can reconstruct the testdriving from 1961.



Januar 1961. / January 1961



50 r senere. / 50 years later

Vi fant ogs tid til en tur til"Skogfjorden". Et utrolig sted(Concordia language school)hvor amerikanske, og et par norske, ungdommer lrer og levernorsk p sommerleir. Alle aktiviteter skjer p norsk, og de fr norsk mat til alle mltider. Bygningene var "norske", ogalt var skiltet p norsk! Ingeborg fra Illinois guidet oss rundt . Hun hadde vrt elev i tosommere og hadde tatt jobben som intruktr.Utrolig kunne lre s godt norsk barep noen uker.

We also took time to visit "Skogfjorden". An amazing place (Concordia language school) where the american and a couple of norwegian teenages learn norwegian and live as a norwegian at the camp. All the activities happens in Norwegian, and they get Norwegian meals.









4th of July

Saturday: We went to the Henry Ford park in Detroit. We visited the museum and took the factory tour. Then we drove to Birch Run.

Sunday: We got up early and started driving. We found a campground nearby the Mackinack bridge. We grilled our own food this evening. The "kids" played a lot of volleyball, and we had a lot of fun.

Monday: 4th of July! We started to drive quite early. We drove to Bessemer, where we watched a parade with a bunch of old cars and tractors.


Lrdag: Dro vi til Henry Ford parken i Detroit. Vi beskte bde museumet og tok fabrikkturen. Senere kjrte vi til Birch Run.

Sndag: Vi stod opp tidlig og begynte kjre. Vi kom til en campingplass ved Mackinack broen. Vi grillet og "barna" spilte masse volleyball.

Mandag: 4. juli! Gratulerer med nasjonaldagen til USA! Vi startet kjre ganske tidlig og kom oss frem til Bessemer. Da vi hadde funnet hotell, dro vi rett inn til sentrum og s p parade.



Mackinack Bridge



We visited Norway!



4th of July parade

Happy Canada day!

Today we woke up inJarvis and started to drive west. The day before we had seen a house with a lot of old tractors outside, so today -we stopped there and had a little chat with the owner and he gave us a trip around his private museum.
We ate by the Lake and drove in to Detroit while we got through the custom this time - not by pulling one of the cars. Afterwards we had a little problems to find a campground. Our GPS took us to a house district(which were supposed to be a campground according to the GPS). Quite soon we got help from some nice, local people and they gave us a street with a couple of hotels.

I dag vknet vi opp i Jarvis i Canada og startet kjre vestover. Dagen fr hadde vi sett et hus som hadde en hel haug med gamle traktorer utenfor - s i dag tok vi turen innom han. Han ga oss en rundtur i sitt private museum.
Vi spiste ved innsjen i en liten town som het Seacliffe, etterp kjrte vi vdere til Detroit. Vi kom oss tryggt igjennom tollen denne gangen - uten dytte noen av bilene. Etterp hadde vi litt problemer med finne en campingplass/motell/hotell. Vi prvde f inn nrmeste gjennom GPS'en, men den tok oss til et jdedistrikt. Der fikk vi massevis av hjelp og det samlet seg fler og fler rundt bilene vre. En av de skulle visstnok skrive en reportasje om oss. Vi ble velsignet og kjrte videre for finne gaten de hadde gitt oss for hoteller.


The teenboys at the tractors!
Ungdomsgutta p traktorene!



Kassandra, Katinka & Jorunn at the tractors!
Kassandra, Katinka & Jorunn p de gamle traktorene.


Happy Canada day!
Canadas nasjonaldag!



Local people helping us
Lokale hjelper oss

Les mer i arkivet April 2015 Mars 2015 Februar 2015
hits